Vurderer du å anskaffe hund? Cairn Terrier et alternativ

16.09.2020

Ikke for stor, utholdende på turer, godt lynne og glad i barn er vel det som kjennetegn rasen. Den perfekte ugagnskråke og en rase med mer personlighet skal du lete lenge etter.

Cairn Terriere har sitt utspring fra Skottland og Hebridene, hvor bruksområdet var jakt på smågnagere som levde i steinrøyser. Derav navnet Cairn, som betyr røys på skotsk. Dette var hunder som ble avlet som hetsende hi-hunder. Hi hunder måtte være små nok til å kunne entre et hi, tøff nok til å stå mot presset de møtte der og raske nok til å unngå å bli skadet av viltet. I dag brukes Cairn Terrieren sjelden til jakt og er for det meste brukt som familiehunder. Jaktinstinktet er fremdeles til stede, noe man ser på dens snarrådighet og egenrådighet.

En cairn terrier skal veie mellom 6-7,5 kg, og være 28-31 cm høye. Tillatte farger er krem, hvetefarget, rød, grå eller nesten sort. Brindle i alle farger er tillatt. Mørkere farger på ører og snuteparti er meget typisk. Cairn Terrieren har generelt god helse og blir rundt 12 år. Pelsen må stelles skikkelig, noe som betyr at den skal nappes. Klipper man pelsen, blir den myk, klabber i snøen, floker seg, blir blass, grå og trekker til seg vann i stedet for å støte det bort. Det er derfor veldig viktig å nappe sin cairn regelmessig.

Når det gjelder mosjon kan en cairn klare seg med utrolig lite, men setter stor pris på turer i skog og mark. De er utholdende og kommer seg lett frem i terrenget og kan godt få store mengder fysisk aktivitet til vanlig. Etter et par timers tur, er den fremdeles på hugget og klar for ny tur. De er rolige og kan godt være uten aktivitet en periode uten å bli håpløs å være i hus med. Inne er de rolige og ligger stort sett og sover, gjerne litt opp i høyden. Selv om en cairn ikke er stor av størrelse, kan virkelig utseende bedra, de er overraskende sterke til å være så små. 

I all hovedsak er cairn en ypperlig liten familiehund. Men bortsett fra å være en flott turkompis, kan den også trenes i agility og lydighet. Noen alt for store ambisjoner er kanskje ikke å anbefale, siden terriere kan være en utfordring å trene, men vi har også eksempler på det motsatte. En cairn kan som de fleste andre hunder, trenes til å gå spor. men husk at de krever en del jobbing, da de har en god porsjon egenvilje. Den er modig, tøff, årvåken og aktiv. Den har en sjarmerende væremåte og liker å være med på alt som skjer. Den skyr hverken kulde eller regn og selv om det heter at de ikke tåler sterk varme, er yndlingsposisjonen under ovnen eller foran peisen. 

Størrelsen er også svært hendig og den tilpasser seg like lett et byliv, som et liv på landet, bare den får nok mosjon og psykiske utfordringer. Den vil naturlig varsle når det kommer folk, men er ellers regnet som rolig, avbalansert og lydløs i sin adferd. Rasen passer for de fleste, selv om den nok passer best for de som har litt erfaring med hunder som har egne meninger. Bruker man pregingsperioden fornuftig, vil ikke dette bli noe problem. De som først har hatt en Cairn, blir gjengangere med rasen.

Cairn Terrieren har stort sett beholdt sin opprinnelige form og ikke blitt bortavlet til bestemte forhold, noe som gjør at den ikke er spesielt utsatt for sykdom. Anatomien til en Cairn kan beskrives middels. Den skal være fri for anatomiske overdrivelser og i motsetning til de fleste andre små terriere som har forholdsvis korte bein, skal Cairn Terrieren ha middels lange bein.

Av utseendet virker en cairn noe rufsete, nesten litt rampete. Den strie pelsen er med på å underbygge et "rakker-image". Lydnivået på en Cairn er behagelig, da piping og bjeffing er sjeldent.

lux-case.no