Coronainfo

07.04.2021

Da er Astra vaksinen friskmeldt i Europa

Vil vi ha den tilbake igjen og vil man føle seg trygg? Det eneste man har oppnådd er å få ført opp blodpropp som mulig bivirkning. Det eneste jeg kan se at dette hjelper er produsenten, som da vil ha ryggen fri, for det stod oppført som mulig bivirkning. Pakningsvedlegget er det kun den som setter vaksinen som ser og hadde det ikke vært så mye omtale, hadde ikke de som blir vaksinert sett dette eller visst om det. At nytteverdien er større enn bakdelene med vaksinen hjelper ikke den som dør av vaksinen noen ting. Så lenge det finnes alternativer bør ikke og må ikke Norge ta opp igjen vaksineringen med Astra. En løsning er å la hver enkelt ta et valg om man vil ta denne vaksinen eller vente på alternativet. For meg hadde valget vært enkelt. Stoler ikke noen ting på denne gjengen. Først skulle den ikke gis til personer over 65år. Så skulle den gis til kun de over 65 og nå til de over 50. Føler det som de vil bli kvitt en del over 65, før de begynner å belaste pensjonskontoen og eldreboliger etter hvert

Føres opp som en bivirkning i produktinformasjonen

PRAC konkluderte i dag, 7. april, med at det er en sammenheng mellom vaksinen og de svært alvorlige, men sjeldne tilfellene med blodpropp, lavt antall blodplater og blødninger. Dette blir ført opp som en svært alvorlig, men sjelden bivirkning i pakningsvedlegget og preparatomtalen, som nå blir oppdatert.- Vi har ment lenge at det må være en sannsynlig sammenheng ut fra det vi har erfart i Norge. Det er bra at de andre landene nå er enige i at dette alvorlige sykdomsbildet skal føres opp som en mulig bivirkning av vaksinen, sier Audun Hågå, direktør i Legemiddelverket. EMA mener at vaksinen fortsatt har et positivt nytte-risikoforhold. Nytte og risiko av vaksiner vurderes alltid opp mot faren for alvorlig sykdom og død. Det er opp til de ulike lands myndigheter å avgjøre bruk av vaksinen. I Norge har vaksineringen med denne vaksinen vært satt på pause siden 11. mars. Folkehelseinstituttet avgjør videre bruk av vaksinen.

AstraZeneca, Universitetet i Oxford

Koronavaksinen som er utviklet ved Universitetet i Oxford hindrer symptomer på covid-19 i 70 prosent av tilfellene, oppgir selskapet. I Norge anbefales ikke vaksinen for folk over 65 år.

Vaksinen AZD1222 er basert på viruset ChAdOx1 fra aper. Dette viruset er endret så det ikke er i stand til å lage kopier av seg selv, så det fører derfor ikke til sykdom. Forskerne har også endret viruset så det har med seg litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra coronaviruset.

Det som skjer er følgende: Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot coronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Godkjent bruksområde

Mot covid-19 sykdom hos personer fra 18 år og oppover. Folkehelseinstituttet anbefaler hvem som får denne vaksinen i Norge.

Effekt

60 % beskyttelse mot covid-19 sykdom fra 15 dager etter andre dose.

​Vanlige bivirkninger

  • Mange får minst en av følgende bivirkninger: ømhet eller smerter på stikkstedet, hodepine, trøtthet, muskelsmerter, uvelhet, feber, frysninger, leddsmerter eller kvalme de første dagene etter vaksinasjon.
  • De fleste tåler disse forbigående bivirkningene godt, mens andre opplever betydelige plager et par dager etter vaksinering.
  • Bivirkningene er ofte mildere og sjeldnere etter andre dose enn etter første. Bivirkningene er mildere og sjeldnere hos de over 65 år..

Mulige bivirkninger

Som alle legemidler kan denne vaksinen forårsake bivirkninger, men ikke alle får det. Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger. Søk medisinsk hjelp umiddelbart dersom du får symptomer på en alvorlig allergisk reaksjon. Slike reaksjoner kan bestå av en kombinasjon av følgende symptomer:

  • følelse av å være svimmel eller ør i hodet
  • endringer i hjerterytme
  • kortpustethet
  • hvesing
  • hevelse av lepper, ansikt eller svelg
  • elveblest eller utslett
  • kvalme eller oppkast
  • magesmerter.

Følgende bivirkninger kan oppstå med COVID-19 Vaccine Astra Zeneca: Svært vanlige (kan ramme mer enn 1 av 10 personer)

  • ømhet, smerter, varmefølelse, kløe eller blåmerke der injeksjonen er gitt
  • utmattelse (fatigue) eller generell følelse av uvelhet
  • frysninger eller feberfølelse
  • hodepine
  • kvalme
  • ledd- eller muskelsmerter

Vanlige (kan ramme opptil 1 av 10 personer)

  • hevelse eller rødhet der injeksjonen er gitt
  • feber (over 38ºC)
  • kvalme (oppkast) eller diaré

Mindre vanlige (kan ramme opptil 1 av 100 personer)

  • tretthet eller svimmelhet
  • redusert appetitt
  • forstørrede lymfeknuter
  • økt svetting, kløende hud eller utslett

Vaksinen inneholder:

  • En virusvektor (modifisert forkjølelsesvirus av adenovirusfamilien opprinnelig isolert fra sjimpanse). Virusvektoren er endret slik at det inneholder en bit av arvestoffet fra coronaviruset. Biten koder for spike-proteinet.
    • Siden man har endret DNA i virusvektoren er den klassifisert som en GMO (genmodifisert organisme).
    • Virusvektoren dyrkes i celler som er vanlig å bruke for produksjon av slike vektorer og som vil sikre produksjon i stor skala.
    • Virusvektoren kan ikke formere seg i kroppen. Når virusvektoren kommer inn i kroppens celler, vil kroppscellene bruke biten av arvestoff fra coronaviruset til å produsere spike-proteinet og dermed skape en immunrespons.
  • Histidinklorid: gir ønsket pH i vaksinen.
  • Salter, etanol og sukrose (sukker): bidrar til å stabilisere vaksinen.
  • Polysorbat 80 (emulgator): tilsatt for å lage en jevn løsning og for å stabilisere vaksinen.

Slik virker vaksinen

Covid-19 Vaccine AstraZeneca er en virusvektorvaksine som består av DNA som er pakket inn i ufarlige svekkede forkjølelsesvirus og inneholder oppskriften for spike-proteinet på covid-19-viruset. Dette viruset kan ikke formere seg i kroppen. Når viruset kommer inn i kroppens celler, vil kroppscellene bruke informasjonen til å produsere spike-proteinet på covid-19-viruset.

Spiken gir ikke sykdom, men kroppen vil lage antistoffer mot spike-proteinet og gjøre forsvarsceller (T-lymfocytter) klare til å bekjempe covid-19-viruset dersom man senere blir smittet av dette.